Oversikt over modes i amatørradio

Når radioamatører snakker om «mode», kan vi mene litt forskjellige ting. Noen ganger mener vi modulasjonsform, som AM, FM eller SSB. Andre ganger mener vi driftsform, som CW, FT8, RTTY, SSTV, DMR eller Winlink. ARRL bruker også denne brede forståelsen: En mode kan være både en modulasjonsmåte og en operasjonsform, mens et «system» kan være for eksempel APRS, ALE eller et repeateroppsett.

IARU Region 1 skiller ofte mellom blant annet CW, SSB, narrow band modes, digimodes, image modes og all modes i båndplanene. «Digimodes» brukes der om digitale modes innenfor tillatt båndbredde, for eksempel RTTY, PSK og MT63, mens «image modes» omfatter analoge og digitale bildemodes som SSTV og FAX.

Mai-møtet kan muligvis bruke denne tabellen?

Hovedgruppe	Eksempler	Typisk bruk
Tale	AM, SSB, FM, digital voice	Vanlig QSO, repeater, samband
CW	CW, QRSS, HSCW	Svake signaler, tradisjon, DX
Tekst-digi	RTTY, PSK31, Olivia, MFSK, MT63	Tastatur-QSO, bulletin, eksperiment
Svaksignal	FT8, FT4, WSPR, JT65, Q65, MSK144	DX, VHF, EME, meteor scatter
Data/nettverk	Packet, APRS, Winlink, VARA, PACTOR	Meldinger, e-post, posisjon, beredskap
Bilde/video	SSTV, FAX, ATV, DATV	Stillbilder, værkart, video
Digital tale	DMR, D-STAR, C4FM, NXDN, M17, FreeDV	Repeater, nettverk, HF digital voice
Eksperiment	LoRa APRS, AREDN, HAMNET, telemetri	Felt, mesh, IP, teknisk testing

1. Analoge tale-modes

AM – amplitude modulation

AM er den klassiske amplitudemodulerte talemoden. Den brukes mindre i dag enn SSB og FM, men har fortsatt entusiaster, særlig på HF og blant dem som liker eldre radioutstyr. AM bruker mer båndbredde og effekt enn SSB, men har en karakteristisk og ofte behagelig lyd.

SSB – single sideband

SSB er standard talemode på HF. På lavere HF-bånd brukes vanligvis LSB, mens USB brukes over 10 MHz. SSB er effektivt fordi bærebølge og det ene sidebåndet undertrykkes, slik at effekten brukes bedre enn ved AM. IARU Region 1-båndplaner bygger også mye av HF-bruken rundt SSB-segmenter og båndbreddegrenser.

LSB og USB

LSB betyr lower sideband, og USB betyr upper sideband. Dette er to varianter av SSB. Tradisjonelt brukes LSB på 160, 80 og 40 meter, og USB på 20 meter og oppover, men det finnes unntak, særlig for digitale modes.

FM – frequency modulation

FM er den vanligste talemoden på VHF og UHF, spesielt på repeatere og simplexkanaler. FM gir stabil og lettfattelig lyd når signalet er sterkt nok, men fungerer dårligere enn SSB på svært svake signaler.

NFM / smalbånds-FM

NFM, eller smalbånds-FM, er vanlig på moderne VHF/UHF-utstyr. Det gir mindre båndbredde enn eldre bred FM og er standard i mange kanaliserte oppsett.

WFM / bred FM

WFM brukes lite til vanlig amatørradiotale, men kan forekomme i spesielle sammenhenger, for eksempel eldre eksperimenter, kringkastingsrelatert mottak eller enkelte ATV-/lydvarianter.

PM – phase modulation

PM, fasemodulasjon, ligner praktisk på FM i mye radioutstyr. Det er ikke en mode man vanligvis velger som egen knapp i amatørradiohverdagen, men teknisk sett er det en modulasjonsform som brukes i enkelte systemer.

NBFM via repeater

Dette er ikke en egen mode i teknisk forstand, men i praksis en viktig driftsform: vanlig analog FM via repeater, ofte med subtone/CTCSS eller DCS.

Crossband FM

Crossband er heller ikke en egen modulasjon, men en driftsform der en radio mottar på ett bånd og sender videre på et annet, typisk VHF ↔ UHF. Aktuelt i felt, beredskap og lokal sambandsteknikk.

2. CW og telegrafi

CW – continuous wave / morsetelegrafi

CW er den klassiske telegrafimoden. Den er ekstremt smalbåndet, effektiv og fungerer godt ved svake signaler. Mange regner CW som den mest robuste manuelle moden i amatørradio.

QRSS

QRSS er svært langsom CW, brukt til ekstremt svake signaler og eksperimenter. Signalene kan ofte ikke leses direkte med øret, men vises på vannfall over tid.

HSCW

High Speed CW brukes blant annet i enkelte meteor scatter-sammenhenger. Her sendes CW svært raskt og dekodes med programvare.

MCW – modulated CW

MCW er tone-modulert telegrafi, altså morsetegn sendt som en lydtone over AM/FM/SSB. Dette brukes mindre i dag, men kan dukke opp i enkelte sammenhenger, for eksempel opplæring eller spesielle repeatersystemer.

3. Klassiske tekst- og teleprinter-modes

RTTY

RTTY, radioteletype, er en klassisk digital tekstmode. Den bruker frekvensskift og har lang historie innen både kommersiell radio og amatørradio. Den brukes fortsatt mye i contest og blant entusiaster. ARRL omtaler RTTY som en av de etablerte digitale datamodene.

Baudot

Baudot er tegnkoden som tradisjonelt brukes i RTTY. Når man snakker om «45 baud RTTY», er det ofte Baudot-basert trafikk man mener.

ASCII

ASCII ble brukt i enkelte eldre datamodes og packet-/terminalsystemer. Ikke like vanlig som før, men historisk viktig.

AMTOR

AMTOR er en eldre feilrettende tekstmode, nært beslektet med maritime og kommersielle systemer. Den er i dag langt mindre vanlig, men viktig historisk.

PACTOR

PACTOR er en robust digital protokoll, særlig kjent fra HF-datakommunikasjon og Winlink. Nyere PACTOR-varianter krever egne modemer og kan være kostbare, men er teknisk sterke under vanskelige HF-forhold.

GTOR

GTOR var en videreutvikling innen feilrettende HF-data. I dag er den lite brukt, men den hører hjemme i historikken over digitale radioamatørmodes.

CLOVER

CLOVER er en eldre avansert HF-datamode. Den er lite brukt i vanlig amatørradio i dag, men var viktig i utviklingen av mer effektive datamodes.

4. PSK-familien

PSK31

PSK31 er en smalbåndet tekstmode som lenge var svært populær på HF. Den er effektiv, fungerer med lav effekt og er godt egnet til tastatur-QSO. ARRL beskriver PSK31 som en mode som vanligvis genereres og dekodes med PC-lydkort, med svært liten båndbredde og god lav-effekt-ytelse.

BPSK31

Dette er den vanligste PSK31-varianten. BPSK betyr binary phase shift keying.

QPSK31

QPSK31 er en PSK31-variant med feilretting. Den kan være mer robust, men krever bedre faseforhold og korrekt innstilling.

PSK63

PSK63 er raskere enn PSK31 og brukes blant annet i contest og raskere teksttrafikk.

PSK125

PSK125 er enda raskere, men krever bedre signal/støy-forhold og bruker mer båndbredde.

PSK63F / PSK-varianter med FEC

Noen PSK-varianter har feilretting og brukes i mer spesialiserte sammenhenger.

5. MFSK- og tekstmodes med flere toner

MFSK16

MFSK16 er en robust tekstmode som bruker flere toner. Den tåler en del fading og støy og brukes også til bulletin- og informasjonstransmisjoner. ARRL oppgir MFSK16 som en av mode-ene brukt i digitale bulletiner.

MFSK32

MFSK32 er raskere enn MFSK16, men trenger gjerne bedre forhold.

Olivia

Olivia er en svært robust tekstmode. Den er langsommere enn mange andre modes, men kan fungere godt når signalene er svake og forholdene dårlige.

Contestia

Contestia ligner Olivia, men er raskere og noe mindre robust. Brukes til tekst-QSO og eksperimentering.

DominoEX

DominoEX er en MFSK-lignende tekstmode som er laget for å være enkel å stille inn og relativt robust.

Thor

Thor er en robust tekstmode utviklet for HF, med feilretting og god ytelse under vanskelige forhold.

Throb

Throb er en eldre digital tekstmode, i dag mest av interesse for eksperimentering og historisk oversikt.

MT63

MT63 er en robust digital tekstmode som bruker relativt bred båndbredde og tidsmessig spredning. Den egner seg godt til å sende tekst under vanskelige forhold, men tar mer plass enn smale modes. IARU-eksempler på digimodes nevner blant annet MT63.

Feld Hell / Hellschreiber

Hellschreiber er en fascinerende mellomting mellom tekst og bilde. Tegnene sendes som grafiske mønstre og leses visuelt på skjermen. Det er en gammel, men fortsatt morsom mode.

ROS

ROS er en digital mode for svake signaler, brukt av noen radioamatører, men mindre vanlig enn FT8/JS8/Olivia i dag.

6. WSJT-X-familien og svaksignal-modes

WSJT-X er en av de viktigste programvarepakkene for moderne digitale modes. Den støtter blant annet FST4, FST4W, FT4, FT8, JT4, JT9, JT65, Q65, MSK144, WSPR og Echo. Disse er utviklet for svake signaler og spesielle utbredelsesformer.

FT8

FT8 er den mest kjente moderne digimoden. Den gir korte, standardiserte QSO-er og fungerer svært godt med svake signaler. Brukes mye til DX, båndsjekk og antennetesting.

FT4

FT4 ligner FT8, men er raskere. Den er særlig laget med tanke på contesting og høyere QSO-tempo.

WSPR

WSPR brukes til utbredelsestesting, ikke vanlig QSO. Senderen går med lav effekt, og mottakere rapporterer automatisk hva de hører.

JT65

JT65 var svært populær før FT8 tok over mye av aktiviteten. Den brukes fortsatt noe, særlig i svaksignal- og EME-sammenheng.

JT9

JT9 er en svært smalbåndet svaksignal-mode, særlig interessant på LF, MF og HF.

JT4

JT4 brukes særlig til EME og mikrobølge-/svaksignalarbeid.

Q65

Q65 er en nyere WSJT-X-mode for vanskelige svaksignalforhold, blant annet EME, troposcatter og andre krevende signalveier.

MSK144

MSK144 er laget for meteor scatter, særlig på VHF. Den utnytter korte refleksjoner fra meteorspor.

FST4

FST4 er laget for svært svake signaler, særlig på LF/MF og HF, med ulike tidslengder.

FST4W

FST4W er WSPR-lignende og brukes til beacon-/utbredelsestesting med svært svake signaler.

Echo

Echo i WSJT-X brukes til å teste egne signaler reflektert fra månen, altså EME-målinger.

JS8Call

JS8Call bygger på FT8-lignende svak-signal-teknikk, men åpner for friere tekstmeldinger. Den er interessant for tastatur-QSO, meldingsformidling og felt-/beredskapseksperimenter.

7. Packet, APRS og datanettverk

Packet radio / AX.25

Packet radio sender data i pakker og bruker vanligvis AX.25-protokollen. Dette er grunnlaget for mye klassisk amatørradio-datakommunikasjon på VHF/UHF og HF. ARRL nevner typiske historiske hastigheter som 300 baud på HF og 1200/9600 baud på VHF/UHF.

300 baud packet

Brukes særlig på HF, der båndbredden er begrenset og forholdene mer krevende.

1200 baud AFSK packet

Klassisk VHF-packet. Dette er også vanlig APRS-hastighet på VHF.

9600 baud packet

Raskere VHF/UHF-packet, krever ofte radioer og tilkoblinger som støtter bredere og renere data.

APRS

APRS brukes til posisjonsdata, korte meldinger, værdata, objekter og taktisk informasjon. På VHF i Europa er 144.800 MHz sentral APRS-frekvens.

APRS over HF

APRS kan også kjøres på HF, typisk for lengre rekkevidde, men med lavere hastighet og mer krevende forhold.

APRS via satellitt

Noen amatørradiosatellitter og ISS har støttet APRS/packet. Dette er en egen og populær variant av packet-/APRS-aktivitet.

Net/ROM

Net/ROM er en eldre nettverksprotokoll for packet radio, brukt til å knytte packet-noder sammen.

ROSE

ROSE er et annet eldre packet-nettverkssystem.

TCP/IP over amateur packet

Noen har eksperimentert med IP-trafikk over amatørradio. Det brukes blant annet i enkelte høyhastighetsnett og HAMNET-lignende systemer.

Winlink

Winlink er et globalt system for e-post over radio. Det er særlig relevant for beredskap, feltkommunikasjon og situasjoner uten ordinært internett. Winlink beskriver seg selv som et verdensomspennende radionettverk for e-post, posisjonsrapportering, vær og krisekommunikasjon.

VARA HF

VARA HF er en moderne lydkortbasert modemløsning for HF, ofte brukt sammen med Winlink. Den gir god effektivitet uten dyrt spesialmodem.

VARA FM

VARA FM brukes på VHF/UHF og kan gi rask og praktisk datakommunikasjon lokalt, særlig sammen med Winlink.

ARDOP

ARDOP er en åpen HF-datamode/protokoll som har vært brukt sammen med Winlink. Den er mindre dominerende nå enn VARA, men viktig å kjenne til.

WINMOR

WINMOR var en tidligere lydkortbasert Winlink-mode. Den er i stor grad faset ut til fordel for nyere alternativer.

ALE

ALE, Automatic Link Establishment, brukes til automatisk valg av fungerende HF-kanal. Det er mer system enn enkeltmode, men relevant for HF-beredskap og nettverk.

8. Digitale talemodes

DMR

DMR er en digital talemode/systemtype med to tidsluker, talkgroups og ofte nettverkstilknytning. Brukes mye på VHF/UHF-repeatere.

D-STAR

D-STAR er Icom/JARL-systemet for digital tale og data. Det bruker callsign-routing og reflektorer.

Yaesu System Fusion / C4FM

System Fusion, ofte kalt C4FM, er Yaesus digitale talemode. Den brukes mye på Yaesu-repeatere og kan kombineres med Wires-X.

NXDN

NXDN er en smalbåndet digital radiostandard som også brukes av noen radioamatører, særlig via enkelte repeatere og hotspots.

P25

P25 er en digital offentlig-sikkerhetsstandard, men brukes også eksperimentelt av noen radioamatører.

M17

M17 er en åpen digital talemode/protokoll for amatørradio. Den er interessant fordi den er utviklet med åpen kildekode og åpnere teknisk filosofi enn flere kommersielle digitale systemer.

FreeDV

FreeDV er digital tale for HF. Målet er å gi digital voice på kortbølge med åpen teknologi. Dette er spennende, men krever mer oppsett og interesse enn vanlig SSB.

Codec2

Codec2 er egentlig ikke en komplett radiomode, men en åpen talekodek som brukes i blant annet FreeDV og M17.

9. Bildemodes og video

SSTV

SSTV, Slow Scan Television, sender stillbilder over radio. Mye brukt på HF og VHF, og kjent fra blant annet ISS-aktiviteter.

Robot36, Scottie, Martin, PD-varianter

Dette er ulike SSTV-varianter. De har forskjellig oppløsning, hastighet og robusthet.

FAX / HF-FAX / radiofax

FAX sender værkart eller bilder som linjebasert grafikk. Innen amatørradio kan det brukes eksperimentelt, og IARU nevner FAX som eksempel på image mode.

ATV – amateur television

ATV er amatørradio-TV, altså levende bilde. Det kan være analogt eller digitalt.

Fast-scan TV

Fast-scan television er TV-lignende videosending, i motsetning til SSTV som bare sender stillbilder.

DATV – digital amateur television

DATV er digital amatørradio-TV. Dette kan bruke DVB-lignende teknikker og krever mer spesialisert utstyr.

DVB-S / DVB-S2 brukt til DATV

Satellitt-TV-lignende modulasjon brukt av radioamatører til digital video, særlig på mikrobølge og QO-100-satellitten.

10. Satellitt-, rom- og spesialmodes

FM via satellitt

Mange amatørradiosatellitter fungerer som FM-repeatere i rommet. Dette er en tilgjengelig inngang til satellittkjøring.

SSB/CW via lineær transponder

Lineære satellitter gir mulighet for SSB og CW via transponder. Her må man ofte korrigere for dopplerskift.

Digital packet via satellitt

Noen satellitter støtter packet/APRS eller telemetri.

Telemetri

Satellitter, ballonger og eksperimentelle nyttelaster sender ofte digital telemetri. Radioamatører kan motta og dekode dette.

EME – Earth-Moon-Earth

EME er ikke en mode, men en driftsform der signalet reflekteres via månen. Her brukes CW, SSB og særlig digitale modes som JT65, Q65 og Echo.

Meteor scatter

Meteor scatter bruker refleksjon fra meteorspor. MSK144 er en viktig moderne mode her.

Aircraft scatter

Refleksjon fra fly kan brukes på VHF/UHF/mikrobølge. Ofte brukes SSB, CW eller digitale svaksignal-modes.

Troposcatter

Utnytter spredning i troposfæren, særlig på VHF/UHF/mikrobølge. Brukes ofte med SSB, CW eller digitale modes.

Aurora

Aurora gir karakteristisk forvrengte signaler, ofte på VHF. CW og SSB brukes, men signalene får særpreget lyd.

11. Beacon-, måle- og eksperimentmodes

Vanlig CW-beacon

En sender som automatisk sender kallesignal og eventuelt locator i CW.

WSPR-beacon

Automatisk lav-effekt beacon for å teste utbredelse.

FST4W-beacon

Svært svak-signal beacon-mode i WSJT-X-familien.

QRSS-beacon

Ekstremt langsom CW-beacon for svaksignaleksperimenter.

Hellschreiber beacon

Mer eksperimentelt, men mulig å bruke til visuell identifikasjon.

IBP / NCDXF beacon-systemet

Det internasjonale beacon-prosjektet på HF brukes til å vurdere båndåpninger. Dette er ikke en egen mode, men et svært nyttig CW-beacon-system.

12. Repeater- og tilgangsrelaterte signaltyper

CTCSS

CTCSS, subtone, er ikke en talemode, men et tilgangssignal. Brukes for å åpne repeatere eller filtrere mottak.

DCS

DCS er digital squelch-koding, tilsvarende CTCSS i funksjon.

1750 Hz tone

Eldre europeisk metode for å åpne FM-repeatere.

DTMF

DTMF er tonesignalering, kjent fra telefonverdenen. Brukes til fjernstyring, repeaterkommandoer og enkelte automasjoner.

Selcall

Selektivt oppkallssystem. Mindre vanlig i ordinær amatørradio, men finnes i enkelte oppsett.

13. Data, nettverk og bredbånd

Hamnet / HSMM

HAMNET eller High Speed Multimedia er IP-baserte amatørradionett, ofte på mikrobølge eller modifisert Wi-Fi-utstyr.

AREDN

AREDN er et mesh-nettverkssystem for amatørradio, særlig brukt i beredskap og feltkommunikasjon.

Mesh via Wi-Fi-baserte amatørradionett

Bruker amatørradiofrekvenser eller radioamatørtilpasset utstyr for IP-nettverk, kamera, VoIP, meldinger og tjenester.

LoRa APRS

LoRa APRS bruker LoRa-modulasjon for APRS-lignende posisjons- og meldingsdata. Dette er ikke klassisk 1200-baud APRS, men har blitt populært i deler av Europa.

Meshtastic på amatørbånd

Meshtastic kan teknisk brukes på ulike frekvenser, men ordinær bruk må følge regelverk. På amatørbånd må man huske krav til kallesignal, ikke-kryptert trafikk og ikke-kommersiell bruk.

14. Mode-lignende programmer og driftsformer

FLDIGI

FLDIGI er ikke én mode, men et program som støtter mange digitale modes: RTTY, PSK, Olivia, MFSK, Thor, DominoEX, Hellschreiber og flere.

WSJT-X

WSJT-X er programvarefamilien for FT8, FT4, WSPR, JT65, Q65, MSK144 og flere svaksignal-modes.

JTDX

JTDX er et alternativt program særlig brukt for FT8/FT4 og DX-orientert bruk.

JS8Call

Både program og mode-familie, brukt til friere tekstkommunikasjon basert på FT8-lignende teknologi.

Winlink Express

Programmet mange bruker for Winlink. Støtter blant annet VARA, PACTOR, packet og telnet.

Direwolf

Programvare-TNC for packet/APRS. Svært nyttig for APRS iGate, digipeater og testing.

Soundmodem

Lydkortbasert packetmodem, ofte brukt til packet/APRS.

15. Litt om utslippsklasser og teknisk klassifisering

I tillegg til navn som FT8, FM og RTTY finnes det formelle emission designators, altså tekniske koder som beskriver båndbredde, modulasjon, signaltype og informasjonstype. ITU-systemet klassifiserer radiosignaler etter blant annet båndbredde, modulasjonsmetode, modulerende signal og informasjonstype.

Eksempler:

Vanlig navn	Typisk utslippsklasse	Forklaring
CW	A1A	Morsetelegrafi uten modulerende tone
AM tale	A3E	Amplitudemodulert tale
SSB tale	J3E	SSB med undertrykt bærebølge
FM tale	F3E	Frekvensmodulert tale
RTTY FSK	F1B	Frekvensskiftet telegrafi/data
Digital tale	ofte F1E/G1E o.l.	Avhenger av system og modulasjon

Dette er nyttig når man leser lisenser, repeaterdata, frekvenstabeller eller tekniske spesifikasjoner.

Konklusjon

Amatørradio er langt mer enn «FM på repeater» og «SSB på HF». I praksis finnes det modes for nesten alle behov:
svake signaler, lange avstander, lokal beredskap, posisjonsdata, e-post, bilder, video, satellitt, målinger og eksperimentering.

Det viktigste er ikke å kunne alt, men å skjønne hva de ulike mode-ene er gode til. Da blir det også lettere å velge riktig verktøy når vi skal kjøre DX, teste antenner, øve samband eller bare utforske en ny del av hobbyen.

AI-verktøy: Tekstutkast og bildeidé/bildegenerering er laget med hjelp fra ChatGPT, GPT-5.5 Thinking, OpenAI. Feil og mangler tas i mot med takk. 73 de LB4CD.