Kom i gang med FREE DV, digital tale

Bruk radioamatørutsyret du allerede har

Mange radioamatører har allerede nesten alt som trengs for å prøve digital tale på HF. Har du en SSB-radio, en PC, lydkort eller USB-tilkobling mot radioen, et headset og litt erfaring med FT8, RTTY, PSK eller andre digimodes, er veien til FreeDV ganske kort. I praksis er det ofte programvaren og litt lydjustering som mangler.

FreeDV står for Digital Voice for All. Det er et åpent, lisensfritt system for digital tale på amatørradio. I motsetning til mange andre digitale taleformer er FreeDV ikke knyttet til én bestemt radioprodusent eller en lukket kodek. Det er laget av og for radioamatører, og bygger på åpen kildekode. FreeDV-prosjektet beskriver selv løsningen som en samling digitale talemodi for HF-radio, der moderne versjoner kan kjøres med en vanlig SSB-radio og gratis programvare for Windows, macOS og Linux.

Hvorfor prøve FreeDV?

Det korte svaret er: fordi det er morsomt, lærerikt og litt framtidsrettet.

FreeDV lar deg sende tale digitalt over en vanlig SSB-radio. I stedet for at stemmen går analogt ut over et SSB-signal, blir stemmen først kodet digitalt i PC-en. Deretter lager programmet et modemsignal som sendes via radioens lydinngang. Mottakeren gjør det motsatte: tar imot signalet, dekoder det og spiller av tale i høyttaler eller headset.

Resultatet kan være overraskende bra. Når det fungerer, slipper man mye av den vanlige HF-støyen som følger analog SSB. Det blir ikke nødvendigvis “FM-kvalitet over hele verden”, men det er fascinerende å høre en digital stemme komme gjennom på HF der man ellers ville forventet sus, knepp og QRM.

FreeDV er også interessant fordi det er et åpent alternativ til proprietære digitale talesystemer. Codec 2, som ligger til grunn for flere av FreeDV-modiene, er en åpen talekodek laget for kommunikasjonstale ved svært lave bithastigheter, typisk fra 700 til 3200 bit/s.


Del 1: Slik kommer du i gang

Dette har du trolig allerede

De fleste som har kjørt digitale modi på HF, har mye av det som trengs:

  • HF-radio med SSB
  • PC, Mac eller Linux-maskin
  • lydkort, USB-lydkort eller innebygd USB-lyd i radioen
  • CAT/PTT-løsning, VOX eller annen måte å nøkle radioen på
  • headset eller mikrofon koblet til PC-en
  • erfaring med lydnivåer, ALC, waterfall og digitale signaler

Har du brukt WSJT-X, Fldigi, JS8Call, RTTY eller liknende, er tankegangen ganske kjent: PC-en lager og tolker signalet, radioen sender og mottar.

Forskjellen er at FreeDV ikke sender tekst eller korte datameldinger. Det sender tale.

Last ned FreeDV

Gå til FreeDVs offisielle nedlastingsside og hent riktig versjon for operativsystemet ditt. Det finnes installasjonsfiler for 64-bit Windows, macOS og Linux AppImages.

Etter installasjon åpner du programmet og setter opp lyd inn/ut, radio/PTT og ønsket modemodus.

Koble opp radio og lyd

Det finnes flere mulige oppsett.

Moderne radio med USB

Mange nyere radioer, for eksempel en del Icom-, Yaesu- og Kenwood-modeller, har innebygd USB-lydkort og CAT-styring. Da kan én USB-kabel ofte gi både lyd inn/ut og radiostyring.

Typisk oppsett:

  • PC ↔ radio via USB
  • headset/mikrofon koblet til PC
  • FreeDV bruker radioens USB-lydkort som “radio audio”
  • FreeDV bruker headsetet som “speech audio”
  • PTT styres via CAT, VOX eller egen PTT-løsning

For noen Icom-radioer anbefaler FreeDV-dokumentasjonen at radioen står i LSB-D eller USB-D, og at digital mikrofoninngang settes til USB dersom det ikke kommer RF ut ved sending.

Eldre radio med lydinterface

Har du en eldre HF-radio, kan du bruke et eksternt lydinterface, omtrent som ved andre digimodes. Det kan være Signalink, Digirig, hjemmelaget interface eller annen løsning som gir lyd inn/ut og gjerne PTT.

Typisk oppsett:

  • radioens datakontakt, mikrofoninngang eller høyttalerutgang kobles til lydinterface
  • lydinterface kobles til PC
  • headset kobles til PC
  • PTT styres via CAT, VOX, serieport, GPIO eller interface

Dette er kjent terreng for mange LA7G-folk: får du FT8 til å gå pent uten ALC og med riktig lydnivå, er du et godt stykke på vei.

Velg riktig sidebånd

FreeDV følger i hovedsak samme sidebåndskonvensjon som SSB: under 10 MHz brukes LSB, og på 10 MHz og oppover brukes USB. Dette er presisert i FreeDVs egen “Getting Started”-dokumentasjon.

I praksis betyr det:

  • 80 meter og 40 meter: LSB
  • 30 meter og oppover: USB

Dette er greit å ha i bakhodet dersom du ikke får synk eller dekoding.

Velg mode

FreeDV har hatt flere modi gjennom årene. Per nå peker FreeDV-prosjektet på RADE som den nyeste og viktigste modusen. RADE bruker maskinlæring for å forbedre talekvalitet og ytelse under vanskelige forhold. Eldre modi, som 700D, 700E, 1600 og 2020, finnes fortsatt i programmet, blant annet av hensyn til kompatibilitet med eldre maskinvare som EzDV og SM1000.

En praktisk tilnærming:

  • Start med anbefalt standardmodus i nyeste FreeDV-versjon.
  • Bruk eldre modi dersom du avtaler dette med motstasjonen.
  • Bruk FreeDV Reporter eller andre koordineringskanaler for å finne aktivitet.
  • Avtal gjerne forsøk lokalt på et rolig bånd før du jakter DX.

Juster lydnivåene

Dette er kanskje det viktigste punktet.

FreeDV er digital tale, men den er fortsatt avhengig av at lydnivåene inn og ut av radioen er riktige. For mye lyd gir forvrengning og dårlig dekoding. For lite lyd gir svakt signal og dårlig SNR.

FreeDV-dokumentasjonen anbefaler å følge med på mikrofonbølgen i programmet. Mikrofonnivået bør i hovedsak ligge rundt et fornuftig nivå og ikke klippe. Programmet har også automatisk mikrofonforsterkning i nyere versjoner, men god mikrofonplassering og riktig nivå er fortsatt viktig.

Gode råd:

  • Snakk nært og jevnt i mikrofonen.
  • Unngå at mikrofonlyden klipper.
  • Hold ALC lav eller helst fraværende, slik vi ofte gjør med andre digimodes.
  • Start med moderat effekt.
  • Sjekk at radioen ikke overstyres.
  • Husk at digital tale kan ha høyere gjennomsnittseffekt enn vanlig SSB.

Det siste punktet er viktig. En sender som tåler 100 watt PEP på SSB, bør ikke nødvendigvis kjøres hardt med et kontinuerlig digitalt signal. Start forsiktig.

Finn noen å snakke med

FreeDV er ikke like utbredt som FT8. Derfor kan det være lurt å avtale kontakt på forhånd.

Mulige veier inn:

  • FreeDV Reporter
  • FreeDV Discord
  • digitalvoice Google Group
  • lokale LA-/LB-/LC-venner
  • LA7G-gruppemøte eller radiokveld
  • en avtalt test på 80 eller 40 meter

På LA7G kan dette egne seg godt som praktisk temakveld: én stasjon sender, én mottar, og resten følger med på waterfall, synk, SNR og lydkvalitet.

Se del 2 etter bildet

Del 2: Hvordan fungerer FreeDV teknisk?

FreeDV kan forklares ganske enkelt:

Stemmen din blir gjort om til digitale data. Dataene blir gjort om til et radiosignal. Mottakeren gjør det samme i motsatt rekkefølge.

Men under panseret skjer det en god del interessant.

Fra stemme til digital informasjon

Når du snakker i mikrofonen, går lyden først inn i PC-en. FreeDV analyserer talen og koder den med en talekodek. I mange FreeDV-modi brukes Codec 2, som er laget nettopp for talekommunikasjon med svært lav bitrate.

En vanlig lydfil eller VoIP-strøm bruker langt mer data enn det som er praktisk på smale HF-kanaler. Codec 2 forsøker ikke å gjengi all lyd perfekt. Den forsøker å gjengi nok av menneskelig tale til at ordene blir forståelige, med lavest mulig datamengde.

Det er derfor digital tale kan høres litt “syntetisk” ut. Kodeken prøver ikke å sende stemmen som hi-fi. Den sender en effektiv matematisk beskrivelse av talen.

Fra digitale data til radiosignal

Når talen er kodet, må dataene sendes over radio. FreeDV gjør dette ved å bruke et modem. Modemet lager et lydsignal som passer inn i SSB-radioens vanlige passbånd.

I den opprinnelige FreeDV-spesifikasjonen beskrives FreeDV som et digitalt talemodus for HF som bruker en FDM-modemstruktur med flere bærebølger og Codec 2 som lavbitrate talekodek. Den beskrevne bølgeformen bruker flere smale bærebølger innenfor en samlet båndbredde på rundt 1,125 kHz.

Nyere modi har utviklet seg videre. For eksempel bruker 700D en OFDM-modemløsning, kraftig feilretting og interleaving for å tåle vanskelige HF-forhold bedre. Ifølge FreeDVs brukermanual ble 700D laget for lave signal-støy-forhold og kan være konkurransedyktig med SSB under svake signalforhold, men den krever også presis tuning.

Feilretting og forsinkelse

På HF er signalene sjelden perfekte. Det er fading, støy, interferens og noen ganger raske endringer i kanalen. Derfor bruker flere FreeDV-modi feilretting.

Feilretting betyr at systemet sender ekstra informasjon slik at mottakeren kan rette opp enkelte feil i datastrømmen. Det gjør signalet mer robust, men det har en kostnad: mer kompleksitet og ofte mer forsinkelse.

FreeDVs brukermanual peker på at de mer avanserte 700D- og 2020-modiene har høyere forsinkelse fordi de bruker store FEC-koder og buffrer flere talerammer. Total forsinkelse kan komme opp i 1–2 sekunder, og mottakeren kan bruke noen sekunder på å få synk ved starten av en sending, særlig ved fading.

Det betyr at operatørteknikken må tilpasses litt:

  • Trykk PTT.
  • Vent et lite øyeblikk.
  • Snakk rolig og tydelig.
  • Slipp ikke PTT for brått etter siste ord.
  • Gi motstasjonen tid til å svare.

Dette minner litt om repeaterdisiplin, bare på HF og med digital prosessering.

Hvorfor høres det annerledes ut enn SSB?

Analog SSB sender stemmen som et analogt signal. Støy, fading og QRM blander seg direkte inn i lyden. Derfor kan vi ofte “grave fram” en svak SSB-stasjon med ørene, men vi får også med all støyen.

FreeDV sender derimot digitalt kodet tale. Når mottakeren klarer å dekode signalet, kan lyden bli renere og friere for vanlig HF-sus. Når signalet blir for dårlig, faller kvaliteten mer brått. Det blir ikke gradvis mer sus på samme måte som SSB; i stedet får man hakking, robotlyd, feil eller tap av synk.

Dette er typisk for digitale systemer: de kan være imponerende gode over en viss grense, men mer brutale når grensen passeres.

Hva er RADE?

RADE er den nyere hovedsatsingen i FreeDV. FreeDV-prosjektet omtaler RADE som flaggskipmodusen, og skriver at den bruker maskinlæring for å gi mer naturlig lyd og bedre ytelse under lave signal-støy-forhold enn tidligere modi.

Dette betyr ikke at radioamatøren trenger å forstå maskinlæringen for å bruke systemet. For brukeren er poenget enkelt: installer nyeste FreeDV, velg anbefalt modus, juster lydnivåene og prøv.

Men teknisk sett viser RADE hvor amatørradioen er på vei: mer programvare, mer DSP, mer åpen utvikling og stadig mer avanserte metoder for å få tale gjennom vanskelige radiokanaler.


Praktiske LA7G-tips

For LA7G kan FreeDV være et fint tema for en klubbkveld eller en liten lokal dugnad.

Forslag til opplegg:

  1. Én stasjon settes opp med FreeDV på HF.
  2. En annen stasjon lytter og forsøker å dekode.
  3. Man sammenlikner vanlig SSB og FreeDV under samme forhold.
  4. Man ser på waterfall, SNR, synk og lydkvalitet.
  5. Man prøver ulike nivåer og ser hva som skjer når signalet overstyres.
  6. Man avslutter med kaffe, som alltid er en sentral del av enhver seriøs digital test.

Dette er også en god måte å repetere grunnleggende digimode-kunnskap på: lydnivåer, ALC, PTT, CAT, USB-lyd, filterbredde, frekvensnøyaktighet og operatørteknikk.

Konklusjon

FreeDV er ikke vanskelig å prøve. Har du allerede en HF-radio, PC, lydinterface eller USB-radio og et headset, er mye gjort. Programvaren er gratis, åpen og tilgjengelig for vanlige operativsystemer. Utfordringen ligger mest i oppsett, lydnivåer og å finne noen å teste med.

For radioamatører som liker både tale, digimodes og teknisk eksperimentering, er FreeDV midt i blinken. Det er digital tale på radioamatørenes premisser: åpent, eksperimentelt og lærerikt.

Og kanskje viktigst: Det gir oss enda en grunn til å skru på radioen.

AI-verktøy: Tekstutkast og bildeidé/bildegenerering er laget med hjelp fra ChatGPT, GPT-5.5 Thinking, OpenAI.

Kilder og nyttige lenker